Stacks Image 306

Last ned PDF

———

En fremmed sjekker inn

En bunnløs sjakt den her tida
Lufta full av svevestøv
Jeg har vandra i en virvel av mørke gater
Har tråkka i råttent løv
Har brent alle bruer til fortida
Jorda der ligger brakk
Røyken fra fabrikken
Lukta av ammoniakk

Ingen av mine ble med hit i det fremmede
De holdt en stund før de stakk hver og en av dem
Jeg har kommet hit som en spraglete fugl som stikker seg ut
Hotellportieren tar bagasjen min
En fremmed sjekker inn

Har kommet til hotellet ved sjøen
Mye folk der i baren
I byen her er jeg ingenting
Og de ler og peker: Hvem er han?
Skuer ut mot havet
Får en drink av bartenderen
Dette er sted for de tapte sjeler
De strandede sjømenns hjem

Skakkjørte folk lever her i det fremmede
Fortida ligger i ruiner et sted bak dem
Jeg har kommet hit som en spraglete fugl som stikker seg ut
En søvnløs sjel med et trøblete sinn
En fremmed sjekker inn

De løper som rotter i alle retninger
I et nådeløst anarki
Nå stiller de seg opp i en uendelig lang kø foran Wilhelmsens rederi
Jeg har fulgt mine instinkter helt blindt
Har endt opp i utkanten her
Ved en nedlagt fabrikk, i et sjømannshotell
Og jeg kjenner hvor ensom dette er

Jeg er en rotløs sjel som lever her i det uvisse
Jeg har sjekket inn på ubestemt tid
Jeg kom hit som en spraglete fugl som stikker seg ut
Må unngå å suge lufta her inn
Men jeg har allerede sjekket inn



I et liv, en annen tid, et annet sted

Charlestonkjole i tidens ånd
Fjærboa og hodebånd
Så elegant og grasiøst
Leppene røde som vin
Perlekjede, pudret kinn
Og munnstykket med sigaretten, så amorøst


Du er som henta fra ‘The roaring twenties’
The Great Gatsby
Jeg venter på stasjonen i min mormors gamle koffert
Men alle tog er innstilt
Den verden her er innbilt
Reisen her er gjort av Edvin eller Albert
I et liv, en annen tid, et annet sted

Fotoene i svart-hvitt
I sepia ditt ansikt
I et selskap, en sommerkveld, St.Hans
I hånden sigaretten
Mens en fremmed bak lorgnetten
Reiser seg, tar din hånd, byr opp til dans

Eller nede på strandpromenaden
Med alpelue, som damen med hunden
Som hos Tsjekhov
En femme fatale, femti-sekstitall
Lauren Bacall, Brigitte Bardot
I et liv, en annen tid, et annet sted
I et liv, en annen tid, et annet sted

På dampbåten på fjorden
Hvitvinsglass i solen
Mye liv, stemmesurr, kvinner og menn
En elsker i en annen by
Et hotellrom i Tblisi
Og sykdommen, skuddene og bohemen

Du er inn og ut av flere personer
Flere apparisjoner
Jeg venter på stasjonen med min mormors gamle koffert
Men alle tog er innstilt
Den verden her er innbilt
Reisen her er gjort av Edvin eller Albert
I et liv, en annen tid, et annet sted
I e tliv, en annen tid, et annet sted



Roadmovie

Ingen vei tilbake nå
Alt er forut og et stykke å gå
En siste drink, og den spanderer jeg
Jeg cruiser ut i krom og metall
Hugger meg gjennom et råtnende skall
Har vaklet og falt, og vaklende drar jeg min vei
Og driver, driver
Driver mot et ukjent tilholdssted

Jeg kjører ned langs E6 et sted
Jeg flykter fra noe, må skrive om det
Som Sarrazin, Kerouac og Charriére
Som driver, driver
Må stå til rette med fortida
Jeg gir vel faen i fortida!
Har jeg gjort noe kriminelt
Tar jeg straffen for det
Her jeg driver, driver
Driver mot et ukjent tilholdssted

Asfalthorer og folk på rømmen
Følger den samme drømmen
Og cowboyer som rir i solnedgang
Ingenting som holder igjen
Ingenting som driver dem
Enn å fylle tanken og legge ut på sprang

Livet er en roadmovie
I går er død, jeg er i live og fri
Jeg kjenner hver kneipe i hver forstad til Paris
Og driver, driver
På motorveien i en roadmovie
Og driver, driver
På motoverveien i en roadmovie
Kan plukke opp en haiker eller to
Og alle andre som har uroen i sitt blod
Og lever livet på vagabondevis



Brev fra Riveriaen

Du ser og hører ingenting
Der du sitter og skravler og drikker vin
Jeg er vektløs som dun og lydløs som katten
Jeg smyger meg ut i natten
En merket mann med et like merket sinn

Det fins alltid et etterpå
Man prøver, men får ikke til å forstå
Angeren kommer og setter seg ned her på en stol
Han bringer med seg alkohol
Han vil helst drukne meg i de brustne hjerters gråt

Jeg klandrer ingen
For såret i bringen
Har ennå kårdespissen dypt i meg
Jeg får deg ikke ut, jeg får deg ikke ut
Så svak er jeg, så svak er jeg
Jeg er svak for deg
Jeg er svak for deg
Jeg er svak for deg

Jeg skriver fra Riveriaen, har vært her en tid
Martret av føhnvind og melankoli
For meg i de dunkle smug jeg vandrer i
Er du maisolen i et septemberliv
I en håpløst lengselsfylt og rastløs tid

Jeg klandrer ingen
For såret i bringen
Har ennå kårdespissen dypt i meg
Jeg får deg ikke ut, jeg får deg ikke ut
Så svak er jeg, så svak er jeg
Jeg er svak for deg
Jeg er svak for deg
Jeg er svak for deg


Med et siste kyss limer jeg konvolutten
Jeg tenker at dette er slutten
Om du vil nå meg nå så får du ta kontakt per korrespondanse
Eller send en liten krans
Send til de brustne hjerters poste restante

Jeg klandrer ingen
For såret i bringen
Har ennå kårdespissen dypt i meg
Jeg får deg ikke ut, jeg får deg ikke ut
Så svak er jeg, så svak er jeg
Jeg er svak for deg
Jeg er svak for deg
Jeg er svak for deg



Whiskypresten

Jeg kommer fra et sted i skyggene
På flukt fra kommandanten og hans menn
Søker til et sted som er tryggere
Aner ikke hvor det er hen
Ingen her som våger følge meg
Jeg jages gjennom alle byer
Men du min bror, du skal angi meg
Innen midnatt er jeg blitt martyr

Alle mine venner håner meg
Det sliter meg på sjelens dyp
Alle bønner faller på steingrunn her
En gang var jeg en prest
Men nå er jeg et kryp
Og jeg drikker mine sorger
Drikker mine sorger
Skål for alle orgier, skål for at vi holder ut

Jeg hører til blant de utstøtte
Vi er ikke mange igjen her nå
Så forsvarsløse menn mot murene
De tok jo dem de kunne få
Fortell meg nå hvem vi slekter på
Fortell meg hvem vi er, fortell
Verden er så fremmed
Verre enn som så
Er det fremmede i oss selv

Alle mine venner spotter meg
Og kaster stein og skit og grus
Alle bønner faller på steingrunn her
Alle mine drømmer er tråkket på og knust
Og jeg drikker mine sorger
Drikker mine sorger
Skål for alle orgier, skål for at vi holder ut

I ord og gjerning har jeg søkt og famlet
Fra bønn til svir, så bønn til svir igjen
Han sa: «Der to eller tre i mittt navn er samlet
Der er jeg, står jeg, midt i blant dem»

Jeg kommer fra et sted i randsonen
Som ikke lenger er noe sted
Innen midnatt kommer dødsskvadronen
Den er her nok i god tid før det
Jeg holder min siste messe i all hemmelighet
Før de stenger porten helt igjen
De får ta meg som jeg er i all min skrøpelighet
Min Gud, min Gud, hvor er du hen?

Alle mine venner håner meg
Det sliter meg på sjelens dyp
Alle bønner faller på steingrunn her
En gang var jeg en prest
Men nå er jeg et kryp
Og jeg drikker mine sorger
Drikker mine sorger
Skål for alle orgier, skål for at vi holder ut
Alle mine venner spotter meg
Og kaster stein og skit og grus
Alle bønner faller på steingrunn her
Alle mine drømmer er tråkket på og knust
Og jeg drikker mine sorger
Drikker mine sorger
Skål for alle orgier, skål for at vi holder ut



Mariupol

Et blodig klede
En far over liket til sin unge sønn
Hodet hans inn mot brystet
Et blodig klede
Under der: Den kalde grunn
Over det: Svart morgenlys

Mariupol – en gang en stolt og fredelig by
Mariupol – et nytt Aleppo, et nytt Groznyj
Mariupol – hvor skal vi vende oss for å få et svar?
Mariupol – i svarte sekker i en massegrav

Mariupol – vinden driver videre opp mot Kyev
Mariupol – veksler ikke rubler imot tapte liv
Mariupol – stengte veier ut, ingen korridor
Mariupol – finnes det noen trøst i et fattig ord?
Et blodig klede
Over byen, over landet og Europas jord


Stacks Image 310
Stacks Image 302

Design by Rocketman